Willkommen nach Amsterdram!

Natten begynte å senke seg rundt den lille havnebyen. Fritz hadde spist bark og gress i 3 dager og var sjeleglad da han endelig fant sivilisasjon igjen. Med potulurken på nakken og en mage som skrek etter litt ordnelig føde igjen trasket han oppover grusveien mot byen. Klokken begynte å nærme seg 22.00, så Fritz visste at han måtte være effektiv skulle han finne husly i kveld.

"Willkommen nach Amsterdram" stod det på et skilt. Straks etter så han et slitent sveitserhus med "hostel" malt i rødt på inngangsdøra. Det var ikke lys å skimte.
Fritz gikk smånervøs mot døren og banket på.
Da han skulle til å banke igjen, åpnet døren seg. Der sto en åpenbaring. En svær åpenbaring. Frau Liebermann var ingen liten frue, såvisst ikke. og den florlette nattkjolen hjalp egentlig ikke.
Strengt tatt så hun ganske skummel ut i skinnet fra stearinlyset hun holdt.

Han kunne telle de 32 bilringene som galant skinte gjennom det tynne stoffet. Fritz hadde mest lyst til å løpe, men Frau Liebermann røska tak i skulderen hans og skrek KOMMEN INN BITTE KOMMEN INN, for så å dra han inn til en lille resepsjonen. Fritz var skeptisk, men tenke at en natt kunne han vel overleve. Dessuten var det ikke slik at han skulle ligge inntil dette trollet av et kvinnfolk heller.
..tenkte han selvfølgelig. Til tross for at fruens blikk kanskje sa noe annet. Men, hun viste seg å være profesjonell nok. Hun tilbød rabarbrasuppe, og forklarte at hun bare hadde én seng ledig. Den var på rommet til dattera, men hun var vant til det, og Amsterdram var kjent for å være et liberalt sted. Fritz lot seg gladelig geleide mot rommet, veien ble ikke opplyst av annet enn fruens talglys.
De gikk ned en mørk korridor, og hele huset hadde en underlig lukt. Da de kom til rom nummer 12, låste Frau Liebermann opp døren og ba han finne seg til rette. I sengen under vinduet kunne han se en jenteskikkelse, godt pakket inn i dynen.
Han listet seg bort til den andre sengen, satt fra seg tingene og begynte å kle av seg. Det skulle bli über gut å sove i en varm seng, tenkte Fritz!
Etter suppe og slikt var klokka blitt litt, og han regnte med jentungen sov, så han var ikke blyg. Strengt tatt hadde ikke Fritz mye å være blyg for heller, det kunne flere norske bondekoner vitne på. Lillemann var ikke veldig lang, heller kort. Men den var sabla tykk. Se for deg en snusboks.
Fritz krøllet seg godt inn i dyna og la såvidt hodet på puta før han hørte et spakt "aber muster, nein bitte.."
Det var mumling, garantert søvneprat
Fritz reiste seg opp, dro de blonde, lange hårlokkene bort fra fjeset og tittet bort på jenta. Hun lå urolig, og det bråkte noe innihelvete .Senga trengte tydeligvis smøring. Han gikk forsiktig bort til senga. "NEEEEEEEEIN!" skrek den unge jenta og våknet brått! Hun var svett i panna og tydeligvis forvirret. Hun skrek da hun så mannen som satt på sengakanten hennes! Fritz ville ikke vekke hele 
huset, så han kastet seg over henne og holdt om munnen hennes til hun var roligere.

"so so, kleine freundin.. soso". Hun roet seg ned av at han strøk henne over håret. Han dro standardtalen om at det bare var mareritt og at alt var i skjønneste orden nå. Til sin overraskelse kjente han plutselig en bul. En bul som minnet om pupp. Kanskje jentungen ikke var så ung likevel? Han hadde jo ikke fått sett henne skikkelig i det hele tatt.. Ikke med hendene, men med kroppen kjente han forsiktig litt ekstra etter.
Han håpet på at det var en pupp, selv om det betydde at den var temmelig langt nede til å sitte på en jente på knappe 20 år. 
Fritz spurte om hun ville han skulle tenne lyset litt, så våknet hun litt mer fra marerittet, samtidig som han kunne sjekke menyen før han bestilte. 
Han reiste seg opp, gikk mot døren og dyttet ned en lille bryteren på veggen.

"Nein nein!" Hun kastet seg ut av senga og på lysbryteren før han fikk sukk for seg. Det ble litt tumulter, men begge var etterhvert på beina, og Fritz kjente en liten hånd i sin svære neve. "kommen sie?" hun ledet ham mot senga hennes. Fritz kunne ikke unngå å tenke at det ikke var første gang han havnet i en absurd situasjon med kvinnfolk. Han begynte å lure på om de var komplett skrudd alle sammen.
Fritz ble knuffet ned i sengen med et brak! Brått trodde han hele herberget skulle falle sammen, gammelt og jævlig som det var. Unge frøken Liebermann hoppet opp på han og øynene hennes glødet! "I helv..." tekte Fritz. Hva hadde han rotet seg bort i nå? Frøkna dro av seg sovestrømpene og la seg over han, tok den ene hånden hans og begynte å surre sokken rundt. Før han visste ordet av det lå han fastbundet til senga.

Først ble han egentlig litt opprømt. 
Men så fikk han et grusom flashback. Fra bygdenorge. Av Fru Berg. Det var siste gang han var befant seg i en pikant situasjon med tvang i bildet, og minnet var ikke akkurat rosenrødt.
Fritz var en enkel sjel, og tankene tok ham gjerne på vandring. Så idet han var kommet seg fra flashbacket, merket han til sin forskrekkelse at begge armene nå var bundet, og 
føttene lenket fast med to toms kjetting. Han kunne ikke hjelpe for at det rykket litt ambivalent i snusboksen. Skrekkblandet fryd jog gjennom ham. Skrekken var vel kanskje størst.
Dessverre, jo mer desperat vår tyske kompis ble, dess mer gira ble jenta. Fritz skjønte at her hjalp det ikke å få noia, gitt!
Jenta begynte å kneppe opp skjorten hans, sakte og forsiktig. De tynne pianofingrene hennes skalv av opphisselse og det var bra tydelig hva som kom til å skje. Fritz likte ikke tanken, men det gjorde tydeligvis hans lille hjelper.
Frøkna virket ikke å ha tøy på seg, hvertfall ikke nå lenger. Det gikk opp for ham at det stålullaktige stoffet han kjente gnisse mot nedre mageregion ikke var en grov hamp-truse likevel. No sir, her hadde ikke hekksaksa vært fremme på en stund. Medaljens bakside med liberale Amsterdram tenkte Fritz. Hun fikk rykket skjorten til sidene, men ikke av, hun hadde tydelig ingen planer om å løsne 
bindingene for den slags trivialiteter. Hun la seg over ham og nibblet ham vått i øret. Hun var ikke tung, og Fritz tenkte kanskje ikke hun var så galen likevel.. 

Hun begynne å gnukke seg mot han, og grottegodthåret stakk som nåler mot magen på Fritz. Han gispet, for så å få en knytteneve i trynet. "Åååh, din lille psycoskjøge!!", tenkte Fritz provosert. Ikke pokker om han skulle ta i mot deng fra en jente i en seng i Amsterdram.
Han reiv og sleit i strømpene, men det var for stramt og han fikk ingen moment. Han kunne ikke gjøre annet enn å kjenne den noe seige, klamme varmen omslutte snusboksen. Desverre for Fritz var ereksjonen hans ganske frakoblet fra psyken, eller kanskje heldigvis. Han turte ikke tenke på hva som ville skje om ikke hun fikk det hun ville. Det klasket høylytt i lår, lepper og væsker. Fritz gråt en 
skvett.
Dette var en obskur følelse. Slikkekjeppen hans var omsvømt i noen som kjentes ut som en kaktus dynket i vaniljekrem. Fritz hadde ikke noe annet valg enn å fint ligge der og ta i mot hva enn den gale piken hadde ført opp på menyen.
Brått buldra det på døra, og inn kom Frau Liebermann! Fritz som trodde ting ikke kunne bli stort verre, men da tok han feil.
Å gå i for mye detalj her er kanskje for brutalt. Natten var begivenhetsrik, det skal gudene vite. Det viste seg at Frau Liebermann og dattera slett ikke var fremmed for hverandres intimitet. Utrolig nok tok marerittet slutt en gang før sola sto opp, og Fritz, tømt og utslitt, hadde sovnet til slutt. 
Når han lå i morgengryen med de surrealistiske minnene fra gårsdagen, kunne han ikke la være å lure på hvordan lillemor faktisk hadde sett ut. Hun hadde jo en fast hånd. Han våget seg etterhvert til å åpne øynene, og gløtte mot vinduet, fortsatt fastbundet. Og der sto en naken, stutt kropp vendt mot vinduet og sa på klinkende klart norsk, men med tydelig lesping:

 "SE SOOOOLA!"

(PS: har du ikke hørt ”se soola”, blir slutten tustelig. Men det er din egen feil.)

4 kommentarer

Era_Vulgaris

31.mar.2009 kl.22:36

Haha, sola! ^^ Så utrolig genialt.

Sjur

01.apr.2009 kl.11:00

Ahmagawd!
Jeg syns så synd på Fritz, og jeg lo meg så skakk av slutten at jeg holdt på å omkomme!
Nok en kvalitetshistorie!

Aidsagenten

02.apr.2009 kl.00:31

Denne tok jo en brå vending? oO

Fritz

02.apr.2009 kl.09:44

Vel.. Har seg slik at den kvinnelige delen av forfatterteamet har en tendens til å dra ut tiden litt, og holde den mannlige delen våken utover natta når han bør sove. Da hender det han plutselig oppdager "shit kl er 3". Og tro det eller ei, han er faktisk en(ikke helt) vanlig mann, med en vanlig jobb.

Så noen ganger må det rett og slett avrundes i en fei, noe som desverre kan etterlate både his partner in crime og leserne nogenlunde utilfredsstilt. Utover dette er ikke "utilfredsstilt" en tilstand han er kjent for å forlate ungmøyer i.

Skriv en ny kommentar

Kategorier

Arkiv

hits