Willkommen nach Amsterdram!

Natten begynte å senke seg rundt den lille havnebyen. Fritz hadde spist bark og gress i 3 dager og var sjeleglad da han endelig fant sivilisasjon igjen. Med potulurken på nakken og en mage som skrek etter litt ordnelig føde igjen trasket han oppover grusveien mot byen. Klokken begynte å nærme seg 22.00, så Fritz visste at han måtte være effektiv skulle han finne husly i kveld.

"Willkommen nach Amsterdram" stod det på et skilt. Straks etter så han et slitent sveitserhus med "hostel" malt i rødt på inngangsdøra. Det var ikke lys å skimte.
Fritz gikk smånervøs mot døren og banket på.
Da han skulle til å banke igjen, åpnet døren seg. Der sto en åpenbaring. En svær åpenbaring. Frau Liebermann var ingen liten frue, såvisst ikke. og den florlette nattkjolen hjalp egentlig ikke.
Strengt tatt så hun ganske skummel ut i skinnet fra stearinlyset hun holdt.

Han kunne telle de 32 bilringene som galant skinte gjennom det tynne stoffet. Fritz hadde mest lyst til å løpe, men Frau Liebermann røska tak i skulderen hans og skrek KOMMEN INN BITTE KOMMEN INN, for så å dra han inn til en lille resepsjonen. Fritz var skeptisk, men tenke at en natt kunne han vel overleve. Dessuten var det ikke slik at han skulle ligge inntil dette trollet av et kvinnfolk heller.
..tenkte han selvfølgelig. Til tross for at fruens blikk kanskje sa noe annet. Men, hun viste seg å være profesjonell nok. Hun tilbød rabarbrasuppe, og forklarte at hun bare hadde én seng ledig. Den var på rommet til dattera, men hun var vant til det, og Amsterdram var kjent for å være et liberalt sted. Fritz lot seg gladelig geleide mot rommet, veien ble ikke opplyst av annet enn fruens talglys.
De gikk ned en mørk korridor, og hele huset hadde en underlig lukt. Da de kom til rom nummer 12, låste Frau Liebermann opp døren og ba han finne seg til rette. I sengen under vinduet kunne han se en jenteskikkelse, godt pakket inn i dynen.
Han listet seg bort til den andre sengen, satt fra seg tingene og begynte å kle av seg. Det skulle bli über gut å sove i en varm seng, tenkte Fritz!
Etter suppe og slikt var klokka blitt litt, og han regnte med jentungen sov, så han var ikke blyg. Strengt tatt hadde ikke Fritz mye å være blyg for heller, det kunne flere norske bondekoner vitne på. Lillemann var ikke veldig lang, heller kort. Men den var sabla tykk. Se for deg en snusboks.
Fritz krøllet seg godt inn i dyna og la såvidt hodet på puta før han hørte et spakt "aber muster, nein bitte.."
Det var mumling, garantert søvneprat
Fritz reiste seg opp, dro de blonde, lange hårlokkene bort fra fjeset og tittet bort på jenta. Hun lå urolig, og det bråkte noe innihelvete .Senga trengte tydeligvis smøring. Han gikk forsiktig bort til senga. "NEEEEEEEEIN!" skrek den unge jenta og våknet brått! Hun var svett i panna og tydeligvis forvirret. Hun skrek da hun så mannen som satt på sengakanten hennes! Fritz ville ikke vekke hele 
huset, så han kastet seg over henne og holdt om munnen hennes til hun var roligere.

"so so, kleine freundin.. soso". Hun roet seg ned av at han strøk henne over håret. Han dro standardtalen om at det bare var mareritt og at alt var i skjønneste orden nå. Til sin overraskelse kjente han plutselig en bul. En bul som minnet om pupp. Kanskje jentungen ikke var så ung likevel? Han hadde jo ikke fått sett henne skikkelig i det hele tatt.. Ikke med hendene, men med kroppen kjente han forsiktig litt ekstra etter.
Han håpet på at det var en pupp, selv om det betydde at den var temmelig langt nede til å sitte på en jente på knappe 20 år. 
Fritz spurte om hun ville han skulle tenne lyset litt, så våknet hun litt mer fra marerittet, samtidig som han kunne sjekke menyen før han bestilte. 
Han reiste seg opp, gikk mot døren og dyttet ned en lille bryteren på veggen.

"Nein nein!" Hun kastet seg ut av senga og på lysbryteren før han fikk sukk for seg. Det ble litt tumulter, men begge var etterhvert på beina, og Fritz kjente en liten hånd i sin svære neve. "kommen sie?" hun ledet ham mot senga hennes. Fritz kunne ikke unngå å tenke at det ikke var første gang han havnet i en absurd situasjon med kvinnfolk. Han begynte å lure på om de var komplett skrudd alle sammen.
Fritz ble knuffet ned i sengen med et brak! Brått trodde han hele herberget skulle falle sammen, gammelt og jævlig som det var. Unge frøken Liebermann hoppet opp på han og øynene hennes glødet! "I helv..." tekte Fritz. Hva hadde han rotet seg bort i nå? Frøkna dro av seg sovestrømpene og la seg over han, tok den ene hånden hans og begynte å surre sokken rundt. Før han visste ordet av det lå han fastbundet til senga.

Først ble han egentlig litt opprømt. 
Men så fikk han et grusom flashback. Fra bygdenorge. Av Fru Berg. Det var siste gang han var befant seg i en pikant situasjon med tvang i bildet, og minnet var ikke akkurat rosenrødt.
Fritz var en enkel sjel, og tankene tok ham gjerne på vandring. Så idet han var kommet seg fra flashbacket, merket han til sin forskrekkelse at begge armene nå var bundet, og 
føttene lenket fast med to toms kjetting. Han kunne ikke hjelpe for at det rykket litt ambivalent i snusboksen. Skrekkblandet fryd jog gjennom ham. Skrekken var vel kanskje størst.
Dessverre, jo mer desperat vår tyske kompis ble, dess mer gira ble jenta. Fritz skjønte at her hjalp det ikke å få noia, gitt!
Jenta begynte å kneppe opp skjorten hans, sakte og forsiktig. De tynne pianofingrene hennes skalv av opphisselse og det var bra tydelig hva som kom til å skje. Fritz likte ikke tanken, men det gjorde tydeligvis hans lille hjelper.
Frøkna virket ikke å ha tøy på seg, hvertfall ikke nå lenger. Det gikk opp for ham at det stålullaktige stoffet han kjente gnisse mot nedre mageregion ikke var en grov hamp-truse likevel. No sir, her hadde ikke hekksaksa vært fremme på en stund. Medaljens bakside med liberale Amsterdram tenkte Fritz. Hun fikk rykket skjorten til sidene, men ikke av, hun hadde tydelig ingen planer om å løsne 
bindingene for den slags trivialiteter. Hun la seg over ham og nibblet ham vått i øret. Hun var ikke tung, og Fritz tenkte kanskje ikke hun var så galen likevel.. 

Hun begynne å gnukke seg mot han, og grottegodthåret stakk som nåler mot magen på Fritz. Han gispet, for så å få en knytteneve i trynet. "Åååh, din lille psycoskjøge!!", tenkte Fritz provosert. Ikke pokker om han skulle ta i mot deng fra en jente i en seng i Amsterdram.
Han reiv og sleit i strømpene, men det var for stramt og han fikk ingen moment. Han kunne ikke gjøre annet enn å kjenne den noe seige, klamme varmen omslutte snusboksen. Desverre for Fritz var ereksjonen hans ganske frakoblet fra psyken, eller kanskje heldigvis. Han turte ikke tenke på hva som ville skje om ikke hun fikk det hun ville. Det klasket høylytt i lår, lepper og væsker. Fritz gråt en 
skvett.
Dette var en obskur følelse. Slikkekjeppen hans var omsvømt i noen som kjentes ut som en kaktus dynket i vaniljekrem. Fritz hadde ikke noe annet valg enn å fint ligge der og ta i mot hva enn den gale piken hadde ført opp på menyen.
Brått buldra det på døra, og inn kom Frau Liebermann! Fritz som trodde ting ikke kunne bli stort verre, men da tok han feil.
Å gå i for mye detalj her er kanskje for brutalt. Natten var begivenhetsrik, det skal gudene vite. Det viste seg at Frau Liebermann og dattera slett ikke var fremmed for hverandres intimitet. Utrolig nok tok marerittet slutt en gang før sola sto opp, og Fritz, tømt og utslitt, hadde sovnet til slutt. 
Når han lå i morgengryen med de surrealistiske minnene fra gårsdagen, kunne han ikke la være å lure på hvordan lillemor faktisk hadde sett ut. Hun hadde jo en fast hånd. Han våget seg etterhvert til å åpne øynene, og gløtte mot vinduet, fortsatt fastbundet. Og der sto en naken, stutt kropp vendt mot vinduet og sa på klinkende klart norsk, men med tydelig lesping:

 "SE SOOOOLA!"

(PS: har du ikke hørt ”se soola”, blir slutten tustelig. Men det er din egen feil.)

Under Berg og brakkar.


Fritz hadde jobbet i fjøset hos familien Berg i tre dager nå. Han vandret Norge, på jakt etter eventyr og spenning. Nå hadde han kommet til denne lille bygda på vestlandet, og fikk husly og mat i byttemot fjøsjobb.
Fjøset luktet. Fritz luktet. Likefullt tok fru Berg seg i å være oftere innom fjøset enn vanlig. Så til grisene, klappet hønene. Om det var grisene og hønene som virkelig trakk, er nok ikke den hele og fulle sannhet. Fru Berg hadde faktisk hørt rykter om Fritz før han ankom bygda. Hete rykter sprer seg som ild i tørt vann på landet.. 

Men noen som også hadde lagt merke til denne muskuløse tyskeren, var veslejenta på gården. Hun var ung og uskyldning, og med sine 16 vintre bak seg var kroppen hennes i full blomst. Huden hennes var silkemykt, håret blond som halm. Øyne blåe som blåbærte.
Fritz, som av en eller annen uforklarlig grunn hadde fått skikkelig sansen for blåbærte, lot ikke unge Gyda gå upåaktet hen. Han tok seg ofte i å gjøre ærend bak fjøset, der hun satt med sysakene sine. Særlig når den aldrende, litt creepy fru Berg stakk innom. Og det var ikke så sjeldent. Trodde hun han ville stjele hønene eller?

Dette var den siste dagen familien Berg hadde Fritz hos seg, og som en takk stelte de i stand en liten låvefest. De hadde hjemmelaget kirsebærvin, blåbærpai, blåbærte, mjød, og fru Berg hadde laget det riktig så koselig i låven!
Da mørket senket seg over bygda, hadde de fleste funnet veien til festen.

Klart, som seg hørde og børde på den tiden, hadde herr Berg i tillegg til hustruens serveringer et par solide dunker merket X gjemt unna på høyloftet. Så snart paien var fortært, forsvant herr Berg, Fritz og herrene fra nabogårdene opp på loftet for å "diskutere business". De la ikke merke til at Gyda snek seg etter, og gjemte seg i utkanten av høystakken, med øyne på stilk.

"SCcch.. Fritzzzch! Djrekka merrrr!" herr Thendrup var temmelig pærings, men fortsatt edru nok til å ha riktig innstilling. En flaske vin sirkulerte jevnt mellom mennen. "Jøæj tror jæ måå schpyyy!" Herr Berg var halvveis døddrukken, og ramlet hardt bakover, for så å slå hodet i en av bjelkene. "One down, 3 to go" tenkte Gyda. Og joda, en etter en falt de fra. Thendrup slo en fatal salto ned i høyet, hvilket han bommet på, Olsen og Deichmann forsvant merkelig nok hånd i hånd. Fritz lå igjen noe døddrukken. Så det ut til. 

Men Fritz hadde ikke drukket allverdens. Han hadde nemlig ganske tidlig i festivasen oppdaget Gyda bak stakken. Gyda var avslørt. Hun kjente rødmen spre seg i fjeset og visste ikke helt hvor hun skulle gjøre av seg. Hun ville løpe, men føttene stod helt stille. Fritz reiste seg opp og tittet på hun. "Burde ikke du ha lagt deg?" sa han spøkefult. Gyda gikk forsiktig mot han, i den blåbærblå kjolen med knyting i livet, og en matchende hårnål i det blonde håret.

Gyda merket at det ikke bare var halmlukt som lå i lufta, og ble ganske så forlegen. Jovisst hadde hun vært i spisskammeret og smakt på agurken en gang eller to, men puberteten var fortsatt ganske ferske saker for henne. Hun merket at det nesten gjorde vondt i roseknoppene under kjolebrystet, og løsnet et par knapper i halsen. Hun ble ikke kjøligere av det, tvert imot.

Tyskeren ble paff da han la merke til at han kunne skimte de nice og tighte brystene hennes under den tynne, tynne kjolen. Den melkehvite huden hennes glødet, og i fjeset hennes formet det seg et smil. Hun gikk et steg nærmere. "Det er trist at du må dra allerede. Alle syntes det er trist. Pappa, mamma, bestemor, Petrus, Lina og og!" mer rakk hun ikke si, før Fritz lente seg mot hun og plantet et kyss midt i fjeset hennes.

"En dans, frøken?" han svingte henne galant rundt, før han i én utrolig bevegelse heiste av seg skjorten samtidig som han med en sterk arm rundt livet hennes la dem sammen ned i høyet. Hans bronsebrune, bare bryst mot hennes melkehvite kløft. Han måtte bite henne, og halsgropen var nærmest. Hun klynket høylytt, og han hvisket (SCH! fru Berg rydder fortzatt nede!) Fritz snøs, Fru Berg hadde nok hendene fulle med ektemannen, og kom neppe til å skjønne hva som var i ferd med å skje der mellom all det tørka gresset.  Det ville være dems lille hemmelighet. 

Gyda virket nervøs, så som den gentlemannen som Fritz er, begynte han å kna hun på ryggen og videre ut på nakken, samtidig som han kysset hun ved hårrota. "Dette var jaggu meg digg!", tenkte Gyda som straks ble mer avslappet. Avslappetheten gikk fort over i en annen hete, når hun kjente de store neseborene pese luft i øregangen hennes.
Hun visste ikke hva et venusberg var, men svulmet gjorde det likefullt. Fritz var ikke dårligere, han var glad fru Amundsen hadde laget litt ekstra plass når hun sydde sammen den slitte cordfløyelsbuksen. Tennene hans nærmet seg de resterende kjoleknappene hennes

Gyda hikstet da hun kjente den harde kjeppen til Fritz presse mot hun, og alt som skilte de var et stykke tøy. 
Gyda kjente pulsen steg. Dette var en ny og utrolig deilig følelse. Plutselig røsket Fritz av hun undertrusa og nå var hun blottlagt. Hun skammet seg, dette var det mest ydmykende hun hadde opplevd.. men hun likte det. Det var klamt nok i godtegrotten, og Fritz var ikke sen om å komme til poenget. Men etter noen dype, surklende støt hørtes en klukkende, småekkel stemme i stigen: "å, Fri-iitz!". Fritz rullet seg på siden fortere enn svint, og kastet Gyda bak høystakken. 
Så lå han der da, med et pulserende lem stikkende ut av gylfen, og spilte døddrukken.

Fru Berg ble fuktig i munnviken. Gyda ble umiddelbart knusktørr i en annen vik ved synet av den middelaldrende kvinnen med det sultne blikket. Fru Berg krøp forsiktig men grådig mot Fritz. "Åh, der er du jo darling!" Fru Berg nærmer seg tyskeren på samme måte som en bjørn som ikke har spist på 5 dager ville ha nærmet seg et rådyr. Fritz skulle til å komme opp med en unnskyldning for å gå, men så langt kom han ikke. Fru Berg hoppet i fanget på han så gulvbjelkene nesten gav etter! Fingrene hennes var lekne, og tvinnet seg rundt hårlokkene hans mens hun slikket seg flørtene rundt munnen.

Det var allerede for langt på vei, og Fritz så ikke annen mulighet enn å fortsette å spille døddrukken. Han ville ikke spolere sine sjanser med unge, frodige Gyda ved å vise entusiasme med hespetreet. Det lange, nuppete undertøyet hennes gned opp og ned staken hans. Han kunne kjenne våtmarken gjennom den tykke Dovre-ulla. "Friiitz, er du våken? ..ikke? Vel, da blir dette min lille hemmelighet istedet for vår." Fru Berg lettet litt på den enorme hekken, og dro med makt opp det ene undertøysbenet. 

Hun skrevet over, og senket seg ned. Fritz kjente den fulle vekten av fru Berg, og slapp ut et stønn, ikke et godt et. Dog, fruen tolket det i sin favør. Med sakte bevegelser, sensuelt og deilig for henne, seigpining for Fritz, red hun mot soloppgang. "Hah! hadde bare mannen min sett meg nå, etter fadesen med Fru Hansen på fjorårets ho-down!" 

Fritz kjente kvalmen bli sterkere og sterkere, og rekelukta fra dødsgrotta til fruen hjalp ikke akkurat på formen. En håndfull gulp svømte mellom tennene på Fritz, men han tvang det ned igjen og latet som ingenting. 
Fru Berg var i ekstase over dette som nå skjedde, men bestemte seg for å snu kortet. Fritz kunne kjenne at hun klatret av han, men turte ikke lukke opp øynene. Håpet på det beste. Brått kjente han en seig og illeluktende flate mot fjeset, og da greide han ikke holde oppkastet inne lenger! Han måtte spy, og dessverre for Fru Berg som satt på skrevs over fjeset hans, måtte det gå utover hun.

Fru Berg, som aldri hadde kjent seg så våt før, nøt følelsen av en flommende myr mellom bena. Hun merket ikke forskjell på de forskjellige.. våthetene, og gned seg heseblesende mot Fritz munn og nese. Nesetippen pirret henne på akkurat riktig sted, og det ville ikke ta lang tid nå. Hun rykket voldsomt i kroppen, og sank sammen. Over Fritz, akkurat som hun var. Fritz var hjelpeløs, og sekunder fra å bli kvalt. Gyda klarte ikke ligge å se på lenger, stormet ut og veltet moren av Fritz.

Dette freaket ut den stakkars tyskeren vår, han holdt ikke ut å være på dette stedet lenger! Han røsket til seg den halvtomme vinflaska fra tidligere på kvelden, skyntet seg ned og ut av låven, løp inn på gjesterommet og fant tingene sine. Så tok han beina på nakken og forsvant inn i skogen, på vei mot nye eventyr og helvete langt vekk fra familien Berg.

Det ryktes at Gyda aldri ble den samme igjen. Hun ble innesluttet, og brukte mye tid i spiskammeret. Herr Berg ble slått konkurs, grunnet et uforklarlig, skyhøyt agurkforbruk. Dette falt i dårlig jord hos fruen, som deretter dro ut i den store, vide verden, på søken etter sin drømmetysker. Hvem vet, kanskje treffes de igjen?

Fru Amundsens vår

Hun hadde sett på ham i smug lenge. De svulmende armene hans når han skyflet høy eller snø. De sterke bena når han løftet fórsekker. Svetten som glinset i pannen mens han stelte hestene utendørs om sommeren.
Hun kjente det kriblet i hele kroppen når han var tilstede. I hodet sitt forestilte hun seg følelsen av å ha han nær. Inntil seg. Inni deg. Hun lengtet etter ham, og en ting var sikkert - hun måtte ha han!

"Ha en fin forretningsreise, sjef!" ropte han etter Hr. Amundsen da han dro av sted. Hun hverken sa eller gjorde noe der eller da, men hun gjorde seg sine tanker. Amundsen skulle være borte en hel uke. 
Hun stokk til da tankerekken ble avbrutt av et blitt "g'morn, frue!"
Og der stod han i all sin prakt. Solbrun, svett og skitten. Hun fikk stotret frem et "Hei" før hun nervøst kikket ned på de skitte skoene sine. Hun kjente blodet fosse i kinnene hennes. Plutselig, med en lett bevegelse, gled hånden hans forsiktig nedover ryggen hennes.
Han merket kroppen hennes spente seg under hånden hans, og fortet seg å si forlegent "Åh, beklager frue! De hadde et halmstrå i kjolebåndet". Begge ble smått pinlig berørt, av hver sine grunner. Han gikk mot stallen, og hun håpte han ikke skjønte _hvorfor_ hun hadde reagert som hun gjorde. Eller håpte hun det? Innerst inne?

Inne på kjøkkenet. Hun stod lent over benken og nøt et glass blåbærte, mens hun forsiktig tittet ut gjennom blondegardinene, mot stallen. I stalldøra kunne hun skimte konturene av en muskuløse kroppen hans, opptatt med å skuffe høy inn til stallhestene.
Kanskje han hadde lyst på en kopp te?
"wtf, blåbærte?!" tenkte hun et øyeblikk, men slo det fra seg. Hun helte opp en kopp. Det var mannens, og hun fikk et stikk av dårlig samvittiget. Hun tok mot til seg og gikk ut døren med sitt beste skjeve smil på. "Ole? Har du lyst på en liten pause og en kopp te?"
"Eh.. jeg mener Fritz!" Kvinnen ble nok en gang rød i fjeset da hun skjønte at hun hadde ropt ektemannens navn, og ikke den tyske stallguttens. Gudskjelov så det ikke ut som Fritz hørte hva hun sa, for han stakk hodet ut av stallen og spurte om det var han noen ropte etter. "Vil du ha litt te?". Han smilte. De røde, deilige leppene fristet henne. Med blysko nærmet hun seg han med musesteg.

Den varme teen brant på brystet. Hun var usikker på om snublingen faktisk var et uhell, eller om det var med vilje. Han hadde støttet henne inn i stallen og hjulpet henne ned i haugen av friskt høy. Nå undersøkte han ankelen hennes, som egentlig ikke var veldig vond, mens hun kom med små klynk.
han så bekymret på hun, mens hånden gled i sakte bevegelser rundt ankelen og opp mot leggen hennes. Nå var hun jævlig glad hun hadde barbert seg i dusjen tidligere på dagen.
Øynene deres møttes i forlegenhet.. "gjør det vondt når jeg tar her?" sa Fritz og la hånden på leggen hennes. Uten å være klar over det la hun hodet bakover og stønnet forsiktig i fryd over å være han så nær.
"merkelig, det skal ikke gjøre vondt der om ankelen er forstuet". Hun kunne ikke dy seg, og ga ham et kort, megetsigende blikk. Den store arbeidsneven hans gled opp til knehasen hennes, "her da?" sa han med merkbart endret stemme. Den var gått fra bekymret til grøtet, mørk og nesten sensuell.
Hun bet seg ivrig i leppa mens hun ristet på hodet. Den lette sommerkjolen føltes som en byrde, og hun ba en liten bønn til jesus kristus om at den snart ble fjernet. Fritz smilte, og strøk hun forsiktig på utsiden av låret, før hånden forvillet seg på innsiden. "Du er så vakker, fru Amundsen!"

"Ih, Fritz!" kvinte hun. Hun hørte sin egen stemme, og følte seg som et lite pikebarn der hun lå. Hva i all verden var det hun drev med? Hun hadde ikke følt det slik på 30 år. Hun hadde faktisk aldri følt det, mannen var ikke akkurat noen petter smart på soverommet. Det var kanskje det som gjorde at hun i det hele tatt begynte å se lengtende etter Fritz, som oste råskap.
  Hånden gikk litt nedover igjen, samtidig som den andre fant venstrelåret hennes

Hun fniste som en nypult fjortiss midt i all halmen. Kjente adrenalinet flyte rundt i kroppen, mens Fritz tegnet små sirkler på lårene hennes med fingrene sine. Han flyttet seg, og nå satt han mellom anklene hennes. Han fortsatte å kjærtegne lårene hennes, men beveget seg sakte oppover mot hoftene hennes. Hun pustet tyngre og tyngre
Et stjålent blikk fant veien til livet hans. Hun så tydelig at hun ikke var alene om å nyte situasjonen, og det gjorde henne bare enda mer svimmel.
Hun kjente de uvante reaksjonene i den dype grotten, i med en styrke de aldri hadde vært i nærheten av. En fjærlett, grov finger lekte fra navlen hennes nedover mot den kortklipte matten. Hun ville ikke holde ut mye lenger.
Hun sukket i velbehag mens hånden hans kjente på hun forsiktig. brått dro han hånden til seg og bøyde seg over hun mens han plasserte den høyre armen på siden av hodet hennes. Den andre begynte å kneppe opp de lyseblå knappene over brystet hennes. En etter en. Han var så nærme hun at hun kunne kjenne han vokse.
De siste knappene ble nærmest revet av, og sommerkjolen var nå åpen ned til livet. "ja, nok selvpining!" tenkte hun, og grep etter bukseknappen hans. Skjorte hadde han ikke på i varmen, og lukten av fersk svette gjorde henne regelrett gal. Hun rev i stykker knappen og gylfen hans i iver, og hveste "jeg skal sy det sammen for deg senere"
hun røske buksen ned til knæra hans, og tok tak i nakken hans og dro han forsiktig inntil seg. Han la seg over og hun stønnet av fryd når han sank inn i hun med et voldsomt rykk. "OH BOY!" tenkte Fritz, som ikke hadde fått seg grottegodt på evigheter. Han beveget seg rolig mens han kysser fru Amundsen i nakken.
Hun klynket av vellyst mens tempoet økte. Herregud, dette var andre saker! han bet grådig i øret hennes, og hun hørte han måtte spytte ut treflis. Han la en kraftig arm under hoftene hennes, og gjorde vinkelen optimal. Dette hadde Fritz gjort før! Og tempoet økte fortsatt. Fritz gryntet noe på tysk
Fritz tok et grepa tak i brystene hennes og hun kunne kjenne de mye leppene kjærtegne de. Overkroppen hans glinset mer enn det dyre dessertserviset hun fikk av herr Amundsen til jul. Hun dyttet han overende og la seg over han. Reiste seg opp og dro av seg den fine sommerkjolen så han kunne se hele fru Amundsen.
Truse hadde hun visst glemt den dagen. Heldigvis. Fritz' øyne lyste av kåtskap, og de gnistret til hver gang hun strammet hulen. Hun satt nesten helt stille, og bare masserte det pulserende lemmet hans med innsiden sin. "AAAch, helga! do bist so sehr schön, ich bis immer geil!" Navnet hennes var ikke Helga, men det brydde henne ikke
Fru Amundsen kjente hun nærmet seg punktum finale, så hun roet litt ned. Men Fritz var et kåt beist, så han rullet seg over hun i protest og snudde hun med makt. Nå hadde han utsikt til den myke husmorrompen hennes. Hun sukket mens hun sendte en tanke til ektemannen som var på bizznizz-reise og som visste lite om hennes tyske eventyr. 
Hun hadde ikke blitt tatt på denne måten siden dansen på folkets hus i -52, og det var såvisst ikke av Hr.Amundsen. Hun hadde ikke nubbesjans, og hun ville ikke ha det. Hun skrek av full hals mens sitringene ilte rundt i kroppen hennes og spredte seg som ild i tørt gress. hadde han ikke hatt en fast hånd om livet og en klam klo om rompeballen hennes, hadde hun falt sammen som en potetsekk.
Fritz var en sex-machine og peiste på i gottegruva til fru Amundsen. Han kjente at han snart ikke kunne holde seg lenger, og neimen om han ville det heller! Ånei, Fritz var på randen til å fylle hun med tyske dykkere og nå var det ingen vei tilbake. Han gispet og tok et hardt tak i nakken på fru Amundsen før han lot det hele stå til. Han eksploderte! Hun kunne kjenne det kile forsiktig.

De lå en stund i høyet uten å si noe. Lå der utmattet og bare pustet. Så tok hun buksen hans, og gikk inn. Jovisst skulle hun sy den, men ikke idag. Fritz kunne få gå naken denne uken, det var meldt finvær. Sommerkjolen lå igjen i høystakken, med vilje. Hun trengte kanskje ikke unnskyldning for å ut der lenger, men ville ha en likevel.

Så satt hun der da. Naken på kjøkkenbenken med blåbærteen som nå var blitt lunken. Slurpet det i seg mens hun smilte for seg selv og lurte litt på hva 'immer geil' betydde.

Velkommen til min blogg!

Jeg heter Fritz. Jeg er omreisende gardsgutt, med noen triks på lur. Følg med!

Les mer i arkivet » Mars 2009
hits